Thorna tropper opp

Etter at naboene hadde ringt Thorna, begynte det å skje saker og ting. Thorna og mange andre kom for å snakke med foreldrene mine, og den lokale ungdomsgruppa kom også. Det må ha vært over 200 mennesker hos oss, alle sa at det var ulovlig å gifte meg bort. De hadde kjepper i nevene og ville at pappa skulle skrive under på en avtale om at jeg ikke skulle giftes bort før jeg ble 18 år. De truet også med å dra til han jeg skulle giftes bort til for å "snakke" med han. Selv om det var mye bråk og jeg syntes synd på pappa, var jeg glad for at de forsøkte å stoppe bryllupet.

Familiekrangel og nabobråk

Da vi kom hjem ble det mye bråk. Det begynte med at storebroren min ville vite hvor vi hadde vært. Han ble veldig sint på pappa da han hørte at jeg skulle giftes bort. Han ropte at jeg av for ung og at det var farlig! Han var sint og truet med å fortelle det til de andre i landsbyen. Naboene våre må ha hørt krangelen, for de fant ut hva som skulle skje og kom hjem til oss. De forsøkte å snakke med pappa, men han mente at dette var en sak for familien. At ingen skulle blande seg. 

Naboene sa det samme som broren min - at jeg var for ung til å gifte meg, at det var ulovlig og at det var farlig for kroppen min hvis jeg ble gravid og måtte føde et barn. Pappa ville ikke høre. Han hadde bestemt seg og nektet å gjøre som de sa. Til slutt sa naboene at de skulle ringe Thorna - hvem var det?

Hvor mye er jeg verdt?

Jeg vet ikke hva pappa avtalte å betale i brudepenger til mannen jeg skulle gifte meg med, men begge virket fornøyd. Og han vi skulle møte hadde tydeligvis penger. Det var bra for familien vår for vi har ikke mye penger selv. Mannen og familien hans hadde reist langt med tog for å komme hit. De overnattet i nabolandsbyen, så vi skulle møte dem der. Jeg måtte se ned, men da jeg fikk et glimt av ham, likte jeg ham ikke. Han var 35 år! Jeg syntes bare han var stygg og gammel. Han hadde allerede en kone. Jeg skulle bli kone nummer to! 

Jeg var redd. Jeg gråt ikke nå heller, men alt gikk så veldig, veldig fort. Jeg skulle gifte meg om bare to dager.

Dagen de sa jeg skulle gifte meg

En dag kom pappa bort til meg og sa jeg måtte pynte meg og ta på meg den fineste sarien min. Jeg forstod ingenting, jeg var jo ikke ferdig med husarbeidet enda. Da sa pappa at jeg skulle vises frem til mannen jeg skulle gifte med meg med. Hæ? Gifte meg? Kunne det være sant? Jeg var redd og forvirret, men gråt ikke ? jeg ville jo vise respekt for pappa og hans avgjørelse. For skal ikke foreldre vite hva som er best for sine barn? 

Jeg turte ikke stille noen spørsmål, men gjorde bare som pappa sa. Jeg begynte å pynte meg, tok frem sarien jeg hadde på meg på nyttårsaften. Den er svart og hvit, jeg synes den er veldig fin. Jeg børstet håret mitt og satte det i en hestehale. Jeg tok i øreringer. Jeg tenkte at jeg sikkert måtte flytte, men mest av alt lurte jeg på hvem jeg skulle gifte meg med og hvorfor.

Bare en halvtime etter at pappa sa jeg måtte pynte meg, dro vi avgårde for at jeg skulle vises frem. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å bli med. Jeg var for redd til å si i mot pappa.

Derfor måtte jeg slutte på skolen

I tillegg til at pappa mente jeg ikke lærte mye på skolen, likte han ikke at jeg fikk oppmerksomhet av gutter langs skoleveien. Jeg har fått pupper og han sier jeg er attraktiv for dem. Jeg er også ganske lys i huden, noe som er veldig populært i Bangladesh. Mamma og pappa er redd for at menn skal se på meg, så derfor mente de det var best at jeg ble hjemme fra skolen. De er redde for at noe galt skal skje, noe som kan skade familiens ære, eller skade meg. Jeg tror ikke de skjønte hva det kom til å føre til. 



Familien min

Mitt navn er Ranya og jeg kommer fra Bangladesh. Jeg bor sammen med mamma og pappa og mine to brødre. Mamma og pappa jobber på en tekstilfabrikk langt borte fra huset vårt. Vi bor i et lite hus med bare ett rom med en stor seng i. Kjøkkenet vårt er ute. Lillebroren min pleier å overnatte hos han vi leier huset av, mens mamma og jeg sover i sengen. Pappa sover på gulvet. Storebror sover i et ekstra rom vi har ute. Siden foreldrene mine jobber lange dager og ekstra skift på fabrikken gjør jeg alt av husarbeid og ordner for hele familien.

Jeg pleide å gå på skolen. Det var gøy, men det var også litt vanskelig. Pappa mente at jeg ikke lærte så mye der og en dag sa han at jeg måtte slutte. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor.



Om meg

Ranya

Jeg heter Ranya og er snart 11 år. Her skal jeg fortelle hva som skjedde for snart to måneder siden, da jeg fikk beskjed om at jeg skulle gifte meg.

Barneekteskap i Bangladesh

Bangladesh er det landet i verden med flest barnebruder under 15 år. Ifølge FN utgjør barneekteskap 66 prosent av det totale antallet ekteskap inngått i landet. Rundt to av tre av de som er mellom 20 og 25 år, ble giftet bort da de var under 18, mange av dem var under 15 år.

PLAN NORGE
Tullins gate 4C, 0166 Oslo
Tlf: 09909 | E-post: info@plan-norge.no

Pressekontakt: Gørill Husby Moore, tlf. 452 84 870 / 22 03 16 37

hits